Arbeidsmiljøet – hvem har ansvaret for det, egentlig?

Noe av det viktigste for oss alle, er nettopp dette store, diffuse «arbeidsmiljøet» der vi arbeider. Selv har jeg vært innom flere helt ulike arbeidsmiljøer som yrkesaktiv: Blant «gutta på gulvet» i Odda Smelteverk, i sportredaksjonen i TV 2, og i et reklamebyrå. Men en ting tror jeg alle vil vært enig i. Det er godt med fine omgivelser, deilig med bra betaling og topp med gode pensjonsordninger. 

Men uten at arbeidsmiljøet er bra – hjelper det fint lite. 

Da varer det ikke lenge før de fleste «tar sin hatt og frakk» og går. (Jada, vi har da alle hatt og frakk med på jobben, har vi ikke?) 

Dette vide begrepet arbeidsmiljøet rommer så mye. Det er summen av så mange små og usagte holdninger og hendelser. Og hva som er viktig kan oppleves svært så forskjellig fra person til person. Det gjør det også vanskelig å ta tak i og forbedre.

Ledelsen sine signaler er selvsagt viktig: Møter de sine ansatte med tillit eller mistro?

Når planer legges, tar de ansatte med på råd, eller skjer ting over hodet på dem?

Gis den enkelte ansatte mulighet for å utvikle og vokse i jobben, eller blir man fastlåst på et sted? Tåler man motargumenter – eller blir innspill tatt som plagsom kritikk? 

Innad i avdelingen eller arbeidsstokken er det andre spørsmål som melder seg: Er det klikker som gjør at enkelte faller utenfor, sosialt eller faglig? Er det noen som ikke gjør sin andel og skaper merarbeid? Eller tar noen kommandoen og sjefer over andre? Og hvordan er tonen mellom de ansatte? Blir man sett? Føler man seg verdsatt? Inkludert? Eller latterliggjort, undervurdert og forbigått?

Det hele blir gjerne enda mer komplisert fordi det èn opplever som et vanskelig arbeidsmiljø, fungerer strålende for en annen. 

Hver bedrift har sine utfordringer. Dermed finnes heller ingen fasit på hvordan man oppnår gode resultat. Men to ting står for meg som særlig viktige: 

For det første at hele bedriften er bevisst på at arbeidsmiljøet alltid står på agendaen. Akkurat som man i et ekteskap må jobbe med forholdet, så må man jobbe med arbeidsmiljøet. Det er ikke som en konkurranse der man på et tidspunkt er i mål. Det må smøres og pleies, og like selvsagt som det er for printeren, må det være en naturlig del av vedlikeholdet. 
Her er selvsagt ledelsens innsats viktig, men også din og min holdning. Dersom man spør alle ansatte på en bedrift hvordan arbeidsmiljøet er, får man kjapt svar. Og gjerne klager om både det ene og det andre. Spør man derimot; Hva gjør du selv for å bidra til et bra arbeidsmiljø? Da blir det straks vanskeligere. Jeg? Er det en del av jobbeskrivelsen liksom? 

Det å være seg bevisst på sitt eget ansvar kan være en vekker for mange. For ingen leder kan tre et godt miljø ned over hodet på sine ansatte. Det må jobbes med i fellesskap. 

Det andre som er viktig er kommunikasjonen internt. Rett og slett at flest mulig føler seg trygg nok til å stå frem med sine innspill, forslag – og klager. Altfor mange steder er det noen få som tar ordet. Det være seg i fellesmøter eller mer uformelle diskusjoner. Ikke fordi de nødvendigvis ønsker å «kuppe» agendaen, men fordi de er trygge nok til å bli sett og hørt. For mange andre er det å få alles oppmerksomhet ubehagelig. Så de velger å tie. Selv om de kanskje har ting på hjertet.

Hva skjer da? Joda, misnøyen og motforestillingene blir liggende og ulme i krokene. Og den berømte fjæra kan fort bli til syv høns.

En kultur der små og store innspill, fra høy og lav får slippe til, er nøkkelen til et inkluderende arbeidsmiljø der folk trives. 

Så enkelt altså – og så vanskelig.

Roar Brekke er standupkomiker og foredragsholder hos Athenas. I sitt foredrag «Ta ordet» 
gir han tipsene som gjør det lettere å snakke foran forsamlinger. Og han viser hvordan det at flere våger ta ordet, kan gi bedre arbeidsmiljø og mindre gjennomtrekk i din bedrift.
Han krydrer foredraget med morsomme episoder fra sine mange år på scenen.