Bærekraft og perspektivtrening – fra ord til artikkel

Alle skal med på å «satse bærekraftig». Derfor mener jeg at det er viktig å vite hvor dette kommer fra – og gjerne slik at vi kan snakke sammen om hva som er hva! Ikke bare hvem som åpenbart vil noe. 

Det er mye snakk om bærekraft, bærekrafts mål, bærekraftig utvikling, miljø- og klima, utslipp, helhetsansvar, bærekraftig finans og forretningsdrift, sirkularitet og fotavtrykk. Vi heldiggrisene i verdens rikeste land, en av verdens største produsenter av olje- og gass
(per innbygger) har mangt et dilemma vi må håndtere i den pågående omstillingen for å bli mer bærekraftig. Som nasjon, som den organisasjonen du opplever deg som en del av og som individer.

Vi har verdens beste utgangspunkt. God tilgang på både penger og kompetanse. Gode nasjonale og internasjonale nettverk. Høy tillit til både institusjoner og hverandre. Dessuten har vi god erfaring med å finne løsninger på vanskelige utfordringer underveis. Før starten på olje- og gasseventyret i 1969, var det få om noen som kunne forutsi hvor vi 50 år senere har havnet. Like lite vet vi hvor vi er om 50 år fra nå. Vi blir forhåpentligvis ikke saksøkt av en øystat som finner fram til en nasjon som kan ansvarlig gjøres for havstigningene. Eller våre egne barn- og barnebarn, for den saks skyld, ender opp med å kreve kompensasjon for en fortapt framtid. De yngste av oss, som statsministeren har lovet å gjøre det han kan for å sikre at har en best mulig framtid. 

Men jeg skulle ikke skrive om domedagsprofetiene. Selv om jeg også merker at jeg blir påvirket av de. Avskoging og forurensning. Naturprogrammer som viser at en million ville insekter og dyr er utrydningstruet. Bevis for menneskelig påvirkning og hvordan global industriell matproduksjon brer om seg og skaper sykdommer, død og elendighet. Det er nærmest umulig å ikke bli påvirket av dette og da er det heller kanskje ikke så rart at de som har levd kortest, og sånn sett skal leve lengst, er om mulig aller mest bekymra…

Min tilnærming til bærekraftbegrepet er dels som historiker, hvor kommer det fra og hvilke interessenthavere (og påvirkere) som har en (sterk) egeninteresse av temaet. Nå senest demonstrert av at Storeulv har meldt sin ankomst til grønnvaskingsfesten. Det er makeløst. Alle skal med på å «satse bærekraftig». Derfor mener jeg at det er viktig å vite hvor dette kommer fra – og gjerne slik at vi kan snakke sammen om hva som er hva! Ikke bare hvem som åpenbart vil noe. 

Alle vil ikke nødvendigvis forandre, mer tilpasse. Altså utvikle ikke avvikle. Ikke spor av nå, for jeg vet at det er som en rød klut. Det er også den, ifølge hun selv, ufrivillige talspersonen for den alt mer utålmodige miljø- og klimabevegelsen, Greta Thunberg. Hun provoserer omtrent like mange som hun har tilhengere. Jeg har gjort noen uhøytidelige undersøkelser blant noen oppdragsgivere over tid og ser et mønster. Greta deler oss. Foreløpig virker det som om få klarer å forholde seg nøytrale til henne, til budskapet hun formidler og det bakenforliggende ubehaget om en nødvendig endring, mot mer bærekraft livsførsel. For er vi ikke lenger jordens stattholdere? Dette er fritt etter Bibelen. At vi som hver generasjon har en forpliktelse til å etterlate skaperverket i minst like god stand som det vi overtok det. Har vi bevis på at endringene er menneskeskapt? Ja, det har vi, dersom vi velger å tro på det. Ser vi på utslippsgrafene og fotavtrykket så vet vi godt både når, hvem det var og er som slapp dette løs, det er oss.

Det «moderne» mennesket. Vi som er så heldige at vi sitter på den grønne gren. Vi som fortsatt har litt tid til å handle. Til å påvirke gjennom handlinger og holdninger. Da kan det være nyttig å minne seg på på hvilken side av stammen vi plasserer saga. OBS: En metafor som fungerer godt i foredrag og undervisning, men som kanskje faller til bakken i en tekst.

Det er også fullt mulig å tro på andre forestillinger om klimaendringer. Eller andre endringer, som inngrep i natur og nærmiljøet ditt og mitt. Klimarealistene er en slik kilde. Motvind en annen. Dette er stemmer jeg mener må få plass i samtaler og prosesser. Vi må møte hverandres argumenter og så må de prøves, ikke få religiøse overtoner. Sa han som rett ovenfor viste til Bibelen.

Nytt perspektiv. Her er «min» hurtiginnføring i bærekraft i presentasjonsform. På historikers vis, som en tidslinje. Den tilpasses den som måtte ha spesielle ønsker, som Miljøfyrtårn, Svanemerket eller hva det måtte være av «lokale» gjenkjennelige tiltak. 

[caption id=“attachment_20532” align=“alignnone” width=“1024”]
Noen vil kanskje undre seg over hva Malthus gjør på bærekraft-tidslinja, men det må du nesten ta kontakt med meg for å få vite, eller komme på et foredrag, om du føler deg kallet.[/caption]

Jeg har ikke implementert resultatet av COP26 forhandlingene på tidslinja ovenfor. Jeg vil vente å se, hvor stort skritt dette egentlig viser seg å være. De mener jo litt forskjellige ting,
forskerne
og
våre utvalgte forhandlere
på vegne av verdens rikeste land

Men som du ser av tidslinjen er jeg svært opptatt og gjerne snakker om, det store prosjektet lansert av Ursula von der Leyen og de lett sprikende 27 medlemslandene, med assosierte partnere, Norge inkludert, som innen 2050 skal skape verdens første nullutslippskontinent! Det er selvfølgelig ikke gitt at vi lykkes. Det går for sakte om vi ser på klima, miljø og naturmangfold samt de krevende omstillingene innen energi, produksjon, transport og vårt eget, de 550 millionenes samlede forbruk. Men du verden for en interessant prosess å følge med på å være en liten, for noen, ufrivillig del av. For alle kommer til å bli påvirket av det som er i full gang. Bærekraftbegrepet blir nå inkorporert i alt fra utdanning, politikk, finans, forsikring, alle næringer og virksomheter, inklusiv det sivile samfunnet, frivilligheten, forsvaret(!) og helsevesenet, altså alt, fra vugge til grav. Ingen går fri, men må tilpasse seg. Slikt blir det støy av – og kanskje behov for enda mer undring og diskusjon! 

I mine møter med folk, som lærer eller foredragsholder, på nett og i konferansesalene, prøver jeg å både opplyse, pirke og jeg får lov gjerne provosere (litt). For denne «omstillingen» går ikke av seg selv, ei heller kommer den til å bli smertefri. Det kommer ingen «fiks ferdig løsning» fra oven eller siden. Det er opp til hver og en av oss – alle sammen.
Der ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre litt
. Bærekraft er et alt for viktig tema til at vi ikke snakker enda mer om det, konkretiserer det, hva det
er
og betyr for oss nå og fremover. Alltid fremover. Det er der vi kan påvirke. Gjennom hva vi gjør – ikke bare hva vi tror, sier eller som her, skriver.