Vi er midt oppe i en merkelig tid.
Covid19 pandemien har på mange måter snudd livene våre på hodet. I hvert fall store deler av arbeidslivet. Mange kjenner nå i høst på en litt mer normalisert hverdag, men det er fortsatt avstandsregler, hjemmekontor, videomøter og mye mer som styrer hverdagen til veldig mange.
For under ett år siden var det nok mange som satt med følelsen av at de brukte for mye tid på jobb og for lite tid hjemme, nå er det mange som kjenner på det motsatte. De bruker i overkant mye tid hjemme og savner det å kunne gå på jobb og møte kunder og kollegaer.
I begynnelsen av mai gjennomførte jeg en liten undersøkelse blant et lite utvalg av de organisasjoner jeg hadde fått gleden av å jobbe med og holde foredrag for det siste året. 120 stk. responderte.
I undersøkelsen min var jeg nysgjerrig på hva folk der ute tenkte når nedstengingen inntraff, og hvordan har folk egentlig opplevd dette med hjemmekontor? Studien viser helt tydelig at vi reagerer nokså ulikt på dette med hjemmekontor. Noen elsker det, andre hater det. Noen blir produktive, andre sliter veldig med struktur og motivasjon.
Disse forskjellene må vi være svært bevisst på.
Vi mennesker har en fantastisk evne til å ta utgangspunkt i oss selv og våre egne opplevelser, erfaringer og visshet når vi tolker andre mennesker og situasjoner. Vi er ikke nysgjerrige nok på hvordan våre kollegaer faktisk har det og opplever situasjonen vi står i. Dette gjelder ikke bare i koronatider, men også når hverdagen er mer normal.
Kunsten å virke sammen handler i bunn og grunn om å være nysgjerrig. En meget klok danske ved navn Tommy Krabbe ga i 2017 ut boken Nysgjerrighet er svaret.
Han påpeker at nettopp nysgjerrighet er svaret når mennesker skal arbeide og leve sammen. Gjennom å velge å være nysgjerrige på hverandre og hverandres opplevelser, erfaringer og preferanser stiller vi oss i posisjon til å kunne virke på vårt beste sammen. Både som individ og fellesskap.
Til tross for at vi opplever arbeidssituasjonen under koronatiltakene nokså forskjellig er det allikevel et par punkt hvor de fleste av oss er nokså like.
På spørsmål om hva de har savnet mest så langt i koronatiden svarte 74% av respondentene i min studie at de savner aspekt knyttet til det å være et fellesskap.
Vi savner den uformelle praten, innspill, sparring, det sosiale og følelsen av å være del av et fellesskap.
Vi savner å være en del av flokken. Vi savner de fordelene det gir å virke sammen.
Veldig mange savner..
- Arbeidsmiljøet
- Småpraten
- Møte folk fysisk
- Faglig støtte
- Sparring
- Samarbeid og den utviklingen det gir
Derfor er kunnskap rundt kunsten å virke sammen høyaktuelt om dagen. Vi skal fortsatt virke sammen, selv om vi ikke er sammen. Vi må virke sammen på nye måter.
Nye rutiner og nye digitale verktøy skal tas i bruk, og oppi dette må vi huske på at vi skal ivareta menneskene og fellesskapet på en slik måte at både individ og fellesskap virker på sitt beste.
Jeg mener det nå er spesielt viktig at vi tar oss tid til noe av det vi savner mest. Nemlig fellesskapet og det sosiale.
I løpet av koronatiden har jeg snakket med mange om hvordan nettopp de nå ivaretar det sosiale på sin jobb, og det er mange kreative påfunn der ute.
Jeg har hørt om digital lønningspils, felles treningsøkter via teams, teams-lunsjer, digital morgenkaffe osv. Dette er tiltak de ansatte i stor grad verdsetter, og som bidrar til å kompensere for manglende sosial omgang, uformell informasjonsflyt og følelsen av å være del av et fellesskap.
Fellesnevneren for alle disse de nye ulike sosiale løsningene er i mine øyne at det utøves nysgjerrighet og lekenhet. To helt essensielle faktorer for at et fellesskap skal kunne fungere i normale tider, og vel så viktig i disse mer unormale tider.
Nysgjerrighet handler som nevnt om at dersom vi skal virke sammen også når vi ikke er sammen må se forbi våre egne antagelser, visshet, tidligere erfaringer og til tider skråsikkerhet.
Vi må være nysgjerrig på de muligheter som nå oppstår. Vi må være nysgjerrig på hvordan vi kan løse ting på en ny og bedre måte, og ikke minst må vi være nysgjerrige på menneskene bak skjermene.
Lekenhet handler om utforskning, læring og utvikling. En av verdens fremste forskere på lek, Stuart Brown, skriver i sin bok Play (2009) at arbeid og lek langt ifra er to forskjellige ting.
Brown påpeker at en leken tilnærming til jobb er helt essensielt for at vi mennesker skal virke, og at det er gjennom lekenhet vi opplever og skaper utvikling.
Mange tror at det motsatte av lek er jobb, men Brown poengterer at motsatsen til lek faktisk er depresjon. Dersom du fjerner aspekter assosiert med lek, som utforskning, humor, grensesprengning, samspill, fantasi, kreativitet, prøving og feiling, fra en persons liv så har du oppskriften på depresjon.
Se for deg en arbeidsuke med fravær av nevnte aspekter, gleder du deg da til å ta fatt på en ny uke?
Kunsten å virke sammen, også når vi ikke er sammen handler derfor i praksis om at vi jobber aktivt for å opprettholde og ivareta nysgjerrigheten og lekenheten i hverdagen. Alternativet er at vi ender opp som motsatsen, nemlig depressive og skråsikre med utpreget grad av fiaskofobi, og da blir det vanskelig å møte fremtidens utfordringer sammen, og det blir sabla tungt å virke på hjemmekontoret!
Med ønske om en god, leken og nysgjerrig høst
Ivar Haugstad
Sosialantropolog og foredragsholder
Les mer om Ivar Haugstad og hans fantastiske foredrag her.
Send en forespørsel på Ivar Haugstad
Booking og forespørsel
Send en bookingforespørsel her for Ivar Haugstad
Fant du blogginnlegget inspirerende? Du kan booke Ivar Haugstad til ditt arrangement. Kontakt oss i dag for å høre mer om mulighetene.