Løsningen på kreftgåten

Kreft rammer oss alle på en eller annen måte. De fleste har noen i familien eller vennekretsen som har hatt, lever med eller har dødd av kreft. Statistikken forteller at hver tredje av oss vil få en eller flere kreftsykdommer i løpet av livet.

Bare det siste året har flere enn 35 000 mennesker i Norge fått vite at de har en form for kreft. Samtidig er det gjort store fremskritt innen kreftbehandling, og de fleste overlever i dag sykdommen, i hvert fall i første omgang. Men å være en kreftoverlever kan også være svært krevende. Mange sliter med alvorlige, langvarige seneffekter etter både sykdommen og behandlingen, og når alt kommer til alt vil hver fjerde av oss dø av nettopp kreft.

Dette er den brutale virkeligheten. Kreftsykdommer er et gigantisk samfunnsproblem, og få ting her i verden virker mer meningsløst enn kreft. Det er vanskelig å forstå hvorfor våre egne celler begynner å formere seg ukontrollert, invaderer andre organer og til slutt dreper oss. Det virker både ulogisk, brutalt og ondskapsfullt at så mange, selv unge mennesker, blir syke og dør på denne grusomme måten. Hvorfor er det slik? Hvor er logikken – hva er meningen?

«Ingenting i biologien gir mening uten at vi ser det i lys av evolusjon» skrev den kjente evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky.

Om vi skal forstå livet, må vi forstå hvordan det har oppstått. Om vi skal forstå hvordan menneskekroppen virker, må vi forstå hvordan den har utviklet seg, og om vi skal forstå våre egne liv, må vi forstå hvor vi kommer fra. Bare slik er det mulig å forstå meningen med livet – i hvert fall i vitenskapelig forstand.

Men finnes det en mening med kreft? Det kan høres rart ut. Det mest meningsfylte må jo være å bli kvitt sykdommen – å finne en kur, eller løsningen på kreftgåten, som det ofte blir kalt. Det er tross alt det kreftforskere får betalt for. Folk vil leve lange, friske liv uten kreft. Det er ingen som samler inn penger til kreftsaken for at noen skal finne meningen med sykdommen. Å skape forståelse for kreft, for å finne meningen bak, kan virke som akademisk tåkefilosofi – en tåpelig avsporing fra det vi egentlig burde bruke tid og penger på. Men er det mulig å løse et problem når vi ikke forstår hva det handler om? Så langt har vi i hvert fall ikke klart det. Vi leser stadig om nye «gjennombrudd» i kreftforskningen. Løsningen synes å være rett rundt neste sving, men det blir likevel mer kreft i befolkningen. Flere får, lever med og dør av kreft i dag enn noen gang tidligere. Kan det være noe grunnleggende feil med hvordan vi forstår problemet?

For å omskrive Dobzhansky: Ingenting ved kreft gir mening uten at vi ser det i lys av evolusjon. Kreft forbindes ofte med døden, men handler i aller høyeste grad om livet. Det handler om livets grunnleggende prinsipper, om biologiens fantastiske samspill, om kropp og sjel, om tårer og kjærlighet, om politikk, økonomi og samfunnsutvikling. Kreft er levende. Det er noe som oppstår og utvikler seg i kroppen vår – en kropp som selv er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon. For å forstå hva kreft er og hvorfor vi får det, må vi derfor forstå hvor dette mystiske og fryktede fenomenet kommer fra. Vi må finne sammenhengen mellom kreftutvikling og livets utvikling på jorda. Vi må se kreft og kreftforskning i lys av evolusjon.

Dette kan høres teoretisk og innviklet ut. Både kreft og evolusjon er store og kompliserte fagområder, basert på enorme mengder forskning, og man kan lett bli overveldet. Men at noe er komplekst betyr ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å forstå. Man behøver for eksempel ikke så veldig mye kunnskap om fysikk og matematikk for å forstå at jorda er en kule som svever i verdensrommet og går i bane rundt sola. Det lærer vi allerede på barneskolen. Det vanskeligste med denne teorien, den gang den var ny, var å godta at det faktisk kunne være slik. Folk så jo med sine egne øyne at det var sola som gikk rundt jorda, og det virket intuitivt riktig at det var jorda og oss mennesker som stod i sentrum. Dette geosentriske verdensbildet var dypt nedfelt i både religionen og den allmenne forståelsen, og det største problemet var å godta at det kunne være helt annerledes.

For å sitere Albert Einstein: «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Hans radikale ide var å endre forståelsen av tid. Mens alle andre tenkte at tiden alltid går like fort, hadde han fantasi til å tenke at det kan være helt annerledes. Han viste at tiden er avhengig av hvor man befinner seg i universet – og de fleste av oss sliter fremdeles med å forstå hvordan det er mulig.

Hvis vi skal forstå hvorfor vi lever, hvorfor vi får kreft og hvorfor vi dør, må vi være villige til å se problemstillingen i et nytt perspektiv.

Virkeligheten kan være helt annerledes enn slik vi først tror den er. Slik er det også med evolusjon. Vi ser at livet på jorda er fantastisk komplisert, og vi oppfatter oss selv som noe helt eksepsjonelt. Det kan derfor være vanskelig akseptere at alt dette – livet på jorda og hele vår egen eksistens – kan ha oppstått av seg selv, ved hjelp av naturens lover og et enkelt fysisk prinsipp. Hvis vi skal forstå hvorfor vi lever, hvorfor vi får kreft og hvorfor vi dør, må vi derfor være villige til å se problemstillingen i et nytt perspektiv. Slik kan vi bedre forstå oss selv. Ikke bare hvorfor vi blir syke, men hvem vi er, hvor vi kommer fra og ikke minst, hva fremtiden kan bringe.

I boka og foredraget «Løsningen på kreftgåten» viser jeg hvordan kreft kan forstås i lys av evolusjon – men ikke bare i et tradisjonelt biologisk og naturvitenskaplig perspektiv. Evolusjon knyttes som oftest til gener og genetikk, men den biologiske utviklingen har også dannet grunnlag for hjernen, tankene og kulturen vår. Det høres kanskje rart ut, men tanker og ideer – eller memer, som vi gjerne kaller dem – utvikler seg også ved evolusjon.

Evolusjonsteorien handler i dypeste forstand om informasjon. Den forklarer hvordan informasjon oppstår og utvikler seg, og den kan brukes til å utforske alle sider ved livet. Målet med denne boka og foredraget mitt er derfor å utforske kreft i et nytt og utvidet vitenskapelig perspektiv. På den måten kan vi også finne løsningen på problemet. Den er faktisk ganske så åpenbart når vi forstår den underliggende logikken. Men løsningen er nok ikke slik de fleste forestiller seg, og når alt kommer til alt, er det ikke sikkert at det er så lurt å løse kreftgåten.

Les mer om Jarle Breivik her

Kjøp boken hans her